Kursdel 1
Hvorfor bli FBI-etterforsker?
Innføring i menneskerettigheter
I denne timen skal vi bli kjent med hverandre, temaet trosfrihet og ikke minst Verdenserklæringen om menneskerettighetene. For å forstå trosfriheten, trenger man å kjenne litt til historien rundt Menneskerettighetene, hvorfor vi trenger dem og hvem som opprettholder dem.
«Hvorfor å bli en FBI-etterforsker?» heter denne første timen. Det er et spørsmål alle ungdommer forhåpentligvis vil kunne svare på etter denne kvelden. For at menneskerettighetene skal fungere godt, trenger man mennesker som har KUNNSKAP og ENGASJEMENT rundt temaet. I løpet av denne kvelden vil vi tenne et engasjement og et håp om at det nytter å bry seg og engasjere seg som ungdom, men også som barn og voksen. Alle stemmer er like viktige i denne kampen.
Oppgave 1
Intervjuleiken
| Tid: | 15 min |
| Ressurser: | Et stort rom hvor gruppen kan spre seg. |
| Mål: | Denne øvelsen er en god intro for kursdeltakerne. Her blir de kjent med hverandre, slik at det blir lettere å samarbeide videre i kurset. Samtidig lærer man å sette seg inn i andres situasjon. |
Gjennomføring
Lederen deler opp i par. Det er viktig at deltakerne går sammen med noen de ikke kjenner så godt. Da blir leken best mulig.
Deltakerne er sammen parvis. Hver person i hvert par blir intervjuet av den andre i ca.3 minutter. Her er det viktig at de selv styrer intervjuet og ikke får noen maler eller tips til hva de skal bli intervjuet om.
Etter intervjuene går alle tilbake til gruppa og stiller seg i en sirkel med ansiktene mot hverandre. Nå skal alle være den personen de intervjuet.
Alle må inn i sirkelen og gå inn i sin nye rolle, samtidig som resten av gruppa stiller spørsmål til den personen. Eks. på spørsmål: Hvor gammel er du? Favorittmiddag? Hvor bor du? Hvor mange søsken har du? Har du mørkt eller lyst hår? Helt til man klarer å tippe riktig på hvem denne personen er. (Her kan lederen også veilede hvis intervjuet ikke blir som det skal. Dette skal være en koselig og morsom presentasjonsrunde.)
Oppgave 2
Den nye jordkloden
Verdenserklæringen om Menneskerettighetene! Hvor mange har hørt om den? Opp med en hånd. Hva har dere hørt? Og hva slags assosiasjoner har dere til Menneskerettighetene?
Vi skal nå ha en øvelse hvor vi skal lage en ny «verden» med regler som dere tenker er lure å ha med og dere skal tegne inn alt av
de godene og ressursene dere kunne tenke dere på den nye jordkloden, for at dette skal bli den aller beste. Denne leiken trengs for å reflektere over hva som er nødvendig for å sikre menneskeverdet og skape gode samfunn, gjennom regler og gode samfunnsstrukturer. Det skal altså oppstå en bevisstgjøring om at menneskerettighetene er regler med disse målsettingene. Øvelsen er en omarbeidet versjon av materiellet fra «Bygg broer, ikke murer» (Djuiman og Hjort, 2007).
| Tid: | 50 min. |
| Ressurser: | Et stort rom. Tusjer og A3-ark. Skriv ut flere eksemplarer av Verdenserklæringen (PDF). Det skal vises film og tekst på storskjerm, så her må en prosjektor være koblet til. |
| Mål: | Deltakerne skal reflektere over hvordan menneskerettighetene har oppstått og hvorfor det er så viktig for mennesker at vi har like regler for alle. |
Gjennomføring
Lederen deler inn i smågrupper og leser følgende:
Det har skjedd en katastrofe på jorden og alt liv er utslettet. Dere er de eneste heldige menneskene som har fått plass i en rakett som er på vei til en helt ny planet - den nye jordkloden. Planeten ligner på jorda. Det er natur, skog, frukt i trærne, grønnsaker og dyr. Det eneste som ikke finnes der fra før, er mennesker. Så dere er de første. Men etter hvert vil dere formere dere og bli mange. Som de aller første menneskene har dere ett privilegium, og det er å bestemme hvilke regler som skal gjelde for samfunnet på planeten. Så dette er oppgaven deres: Å bli enige om ti regler hver som skal gjelde for alle menneskene på planeten, slik at de kan leve et godt liv. I tillegg til disse ti reglene, skal dere tegne den perfekte jordkloden og hva den trenger for å være god (eks. skoler, helsestasjon, veier, hus, … osv.)
Deltakerne går i gruppene sine og velger et passende navn på den «nye jordkloden». Så skal en leder velges ut som skal presentere i plenum litt senere.
Deretter lages jordkloden med alle de fasilitetene som man vil ha med.
Nå skal hver gruppe tenke ut og lager ti regler som skal telle på den nye jordkloden.
Når gruppene er ferdig, møtes alle i plenum for presentasjon, hvor representantene fra hver gruppe går fram og presenterer hver sin «planet» med regler.
Så presenteres Verdenserklæringen ved å vise en film.
Deretter deler lederen ut Verdenserklæringen til hver gruppe. Her kan de sammenligne sine regler/verdenskart med artiklene. Hver gruppe noterer med en penn (gjerne i en annen farge) de artiklene som går under den regelen de har laget, eller ved det de har tegnet inn på jordkloden sin. For eksempel kan man skrive: «alle har rett til utdanning», paragraf 26. Her kan man notere tallet 26 ved siden av en skole hvis man har tegnet det inn.
Som oppsummering får lederen opp nye representanter fra gruppene for å vise de andre hva gruppa har funnet. Sannsynligvis har deltakerne funnet ut at mange av deres egne regler er i samsvar med innholdet i Verdenserklæringen. Dette er en fin måte å bli kjent med artiklene i Verdenserklæringen.
Dette kan lederen lese/gjengi: Denne øvelsen viser oss at menneskerettighetene kommer fra menneskene, ikke bøker, internett, gode artikler eller rapporter. Mennesket – studiet på mennesket, er det som ligger til grunn for Verdenserklæringen om menneskerettighetene. Dette er ikke noe vestlig konsept, men alle menneskers sitt konsept. Alle setter seg i grupper eller i plenum (etter hva som passer best på størrelsen på gruppen.) Vi skal nå diskutere viktigheten av menneskerettighetene og still gjerne disse spørsmålene her:
1. Er det sant at menneskerettighetene kan hjelpe oss med å komme overens med hverandre og leve i fred? Hvordan kan det være sant? Kan du gi et eksempel?
2. Hva betyr menneskerettighetene for deg i den hverdag du er i?
3. Kan unge mennesker snakke med voksne om menneskerettigheter og få utrettet noe? Har dere eksempler på det?
4. Hvorfor er det så vanskelig for mange land å følge menneskerettighetene?
Trosfrihet
En grunnleggende menneskerettighet
Husker dere Paragraf 18? Kan noen gjenfortelle den til meg? Det er denne menneskerettigheten vi skal fordype oss i løpet av kurset. Trosfrihet - En grunnleggende menneskerettighet. Hva betyr det å ha trosfrihet? (Få deltakerne til å rekke opp hånden) Deretter viser du de tre holdepunktene innenfor paragrafen.
Alle mennesker har rett til å ha en tro.
Alle mennesker har rett til å skifte tro.
Alle mennesker har rett til å utøve sin tro.
(Vises som en slide samtidig som lederen leser opp eller gjenforteller det som står under)
Slik kan vi oppsummere Artikkel 18 i FNs Verdenserklæring om menneskerettighetene fra 1948. Retten til religions- og trosfrihet er blant de helt grunnleggende menneskerettighetene.
Å arbeide for trosfrihet er en hard kamp i mange land. En kamp for å kunne leve åpent med sin tro, uten å måtte risikere overgrep, fengsling og tortur. For enkelte er det en kamp på liv og død. I mange land sitter troende mennesker i fengsel eller blir forfulgt, diskriminert eller presset.
Hvorfor? De har en tro, skifter tro eller utøver sin tro på en måte som ikke blir akseptert av omgivelsene. De aller fleste land i verden har underskrevet FN-erklæringen om menneskerettigheter og ulike internasjonale konvensjoner som beskytter trosfriheten. Likevel mottar menneskerettighetsorganisasjoner, som Stefanusalliansen, daglig rapporter om alvorlige krenkelser av denne grunnleggende rettigheten.
I områder der menneskerettighetene generelt har dårlige kår, finner man som oftest også undertrykkelse og mennesker som er forfulgt for sin tro. Arbeidet for trosfrihet og menneskerettigheter går derfor hånd i hånd med arbeidet for å hjelpe de som er forfulgte for sin tro. Og der trosfrihetssituasjonen bedres, der bedres normalt også den generelle menneskerettighetssituasjonen. Visste dere at veldig mange mennesker bor i et land hvor trosfrihet ikke er en selvfølge? Ca. 74 % av verdens befolkning bor i et land hvor akkurat dette er en mangelvare og vanskelig. Det er fort å misforstå denne setningen: 74 % av antallet mennesker i verden lider ikke av trosfrihetsbrudd, men de bor i et land hvor trosfriheten (artikkel 18 i Verdenserklæringen) er brutt.
Oppgave 3
Tusen tegninger
Nå skal vi ta for oss en sang som handler om å være ung og religiøs i Norge i dag. Den heter «Tusen Tegninger» og er laget av Karpe Diem.
| Tid: | 20 – 30 min. |
| Ressurser: | En utskrift av teksten til «Tusen Tegninger» til hver deltaker Musikkvideoen eller lydsporet av «Tusen Tegninger» vises på skjerm, så her trenger man en prosjektor. |
| Mål: | Bevisstgjøre deltakerne på hvordan fordommer rundt religion og annens tro oppleves av den som blir utsatt for dem. Er det mulig å ta et oppgjør med egne fordommer? |
Gjennomføring
Del ut arket med teksten av Karpe Diems Tusen tegninger.
Spill av Karpe Diems Tusen tegninger
Sitt i ring. Gjerne på gulvet eller med en ring av stoler. Etter avspillingen av musikk/video leser alle en setning hver fra sangen. (Innledningen er på arabisk og betyr: «Dommedagen, paradis eller helvete. Hvis det er paradis, vil jeg se Gud».)
Spørsmål til samtale
1. Hva syns du om denne sangen?
2. Hvorfor likte du den/hvorfor likte du den ikke?
3. Hva er budskapet i sangen?
4. Hva har teksten med tro å gjøre?
5. Tror du Magdis opplevelse av å være religiøs og ung i dagens samfunn, er noe andre unge kan kjenne seg igjen i? Hvorfor/hvorfor ikke?
6. Hvorfor tror du det er slik at samfunnet kan gi inntrykk av at dersom du er ung og tror på en gud, så må du være enten latterlig eller gal?
7. I et intervju med VG sier Magdi at sangen «Tusen tegninger» handler om å akseptere at noen tror, uansett hva de tror på. Den handler om det positive ved tro, uansett hva du tror på. Og den handler om hvor like vi er, uansett hva vi tror på. På hvilken måte vil du si at dette budskapet kommer fram i sangen/musikkvideoen? Hva i dette vil du bekrefte/være enig i og hva vi du utfordre/være uenig i?
Se intervjuet her.
8. Videre i intervjuet sier Magdi at når han møter nye folk for første gang, utsetter han å si at han er muslim: «Jeg liker å gjøre et førsteinntrykk, et andreinntrykk og et tredjeinntrykk først, så kan jeg godt si det. Da sier folk: å ja, ok. Det er bedre at jeg er hyggelig OG muslim, enn at jeg er muslim, MEN jeg er hyggelig.» Hvorfor tror du han ønsker å vente med å fortelle om sin tro? Tror du mange mennesker i dag kan kjenne seg igjen i dette, uansett hvilken tro/livssyn de har? Hvorfor/hvorfor ikke?
9. Hvor viktig er det med trosfrihet for deg som ung?