I denne timen skal vi vende blikket utover og se på EKTE historier.

Trosfrihetsbrudd skjer, men på hvilken måte skjer det og hvordan kan vi jobbe for at dette ikke skal skje mer? Dere skal i løpet av denne timen bli FBI-eksperter. Altså veldig gode på artikkel 18 og bakgrunn og forståelse av den.

Til denne timen, skal alle ha med seg en eller to forskjellige nyhetssaker hvor dere mener at trosfrihet- og religionsfrihet er svekket. Gjennom å lese nyheter og ikke minst få innblikk i den virkelige verden, skjønner forhåpentligvis deltakerne viktigheten av å engasjere seg for en verden hvor trosfrihet forsterkes!

Som en intro til timen kan lederen spille av filmen fra Stefanusalliansen om trosfrihet:

Lag en kopi av tabellen, klipp rundt boksene og legg papirbitene i en boks hvor hver deltaker kan trekke en lapp.

Deltakerne leser på hver sin lapp, uten å si til naboen hva som står, og husker hva slags hilsener de skal bruke.

Deltakerne begynner å gå rundt i rommet og hilser på hverandre, en om gangen, ved å si navnet sitt og utføre handlingen som er beskrevet på lappen.

Deretter bryter lederen inn etter noen minutter (se an stemningen i gruppen). Nå stiller han to spørsmål: Hva viser denne øvelsen? (Menneskelig mangfold er et godt svar.) Noen av hilsenene er typiske for noen land, kan dere tippe hvilke?

Så viser lederen på storskjerm fasiten.

Deretter diskuterer dere dette høyt i plenum (hvis ingen tør å svare, la dem snakke litt med naboen først og deretter spør enkeltpersoner:

1. «I hvilken grad er hilsenene stereotypiske? Har alle nordmenn et sterkt håndtrykk? og kysser alle franskmenn fire ganger på hvert kinn?»

2. Hvilken hilsen følte du deg mest komfortabel med, og hvorfor?

3. Hvilken hilsen følte du deg mest ukomfortabel med, og hvorfor?

4. Har du noen gang vært borti en pinlig situasjon i forhold til hilsning?

Når man snakker om trosfrihet, dukker det ofte opp misforståelser av hva denne rettigheten innebærer. Derfor er det viktig å kunne avklare noen ting på forhånd.

At for eksempel Artikkel 18 ikke beskytter religionene på den måten at det er umulig å kunne kritisere og kunne være uenige med hverandres ideologier og teologi. Men som med de andre menneskerettighetene, er det personen som har et livssyn eller en religion som er beskyttet ved denne paragrafen. Artikkel 18 vil ikke skape nasjonal harmoni gjennom å lage religiøs likhet eller å gjøre alle livssyn og religioner til det samme. Rettigheten er der for at ulike religiøse grupper skal klare å eksistere ved siden av hverandre. Man kan si det sånn at trosfrihet er et ikke-harmonisk fredsprosjekt. Artikkel 18 er ikke utelukkende et vestlig eller kristent konsept.

Ledere fra mange av verdens store religioner har tatt til orde for religiøs toleranse, selv lenge før det ble inkludert i noen bindende Verdenserklæring. Brudd på trosfrihet finnes på alle kontinenter og alle religiøse grupper er målrettet på en eller annen måte. Artikkel 18 handler ikke om å fjerne religion fra det offentlige, eller å gjør det til en privat sak i et sekulært samfunn med religionsfrie fellesområder. Trosfrihetsparagrafen krever en nøytral og upartisk stat som behandler alle livssyn likt.

Hvorfor er artikkel 18 viktig og hvorfor skal vi bry oss med denne rettigheten? Artikkel 18 blir ofte ansett for å være den første friheten og en av de mest viktigste.

Det er viktig i seg selv. 84 % av verdens befolkning har en tro. Så verden er et religiøst sted og artikkel 18 gir deg rett til å tro på det du vil og kunne få lov til å utøve troen din, noe som er viktig og grunnleggende for folk flest. Det er også med på å forme vår identitet.

Artikkel 18 er også svært sammenvevd og overlapper mange andre menneskerettigheter. Brudd på trosfriheten kan også påvirke andre rettigheter som for eksempel retten til forsamling, organisasjon- eller ytringsfrihet, retten til privatliv, sosiale, økonomiske og kulturelle rettigheter og minoriteters rettigheter. Statusen på trosfriheten i et land, kan ofte være en indikator på hvordan den generelle menneskerettighetssituasjonen er. Det gjelder ofte grupper som allerede er sårbare, kvinner, barn og innvandrere. Minoriteter er enda mer utsatt for religionsfrihetsbrudd. Å jobbe for økt religiøs frihet, er å fremme menneskerettigheter generelt.

Forskning viser også at begrensingene på religionsfriheten, ser ut til å være forbundet med sosioøkonomisk trivsel i et samfunn, dvs. land med høye nivåer av restriksjoner ser ut til å ha lavere økonomisk utvikling, lavere kvinnelig deltakelse i parlament, arbeidsliv og høyere utdanning. I slike land er det også høyere spedbarnsdødelighet og flere underernærte barn, svakere sivilsamfunn og dårligere demokratisering. Høye restriksjoner på religionsfriheten kan hindre religiøse grupper å komme sammen, organisere seg og bli aktører for en positiv endring i samfunnet.

Lederen spør deltakerne: «Hvorfor oppstår forfølgelse? Og hva ligger egentlig i begrepet «forfølgelse»? Noter på tavla det deltakerne kommer opp med av forslag.

Lederen fortsetter med å si: «Det er ingen internasjonal enighet om hvordan man skal definere eller måle fenomenet «forfølgelse». Derfor er det vanskelig å operere med tall og statistikk over hvor mange som forfølges eller diskrimineres for sin religion. En måte å beskrive forfølgelse på, er å dele den inn i tre faser. Disse «forfølgelsens tre faser» har vist seg å være nyttige verktøy i arbeidet med å identifisere og motarbeide ulike former for trosforfølgelse, slik som dere (deltakerne) skal få gjøre etterpå.»

Så bruker lederen prosjektoren, ved å vise de tre fasene. Ført spør lederen «Hva menes med Desinformasjon». Deltakerne kan snakke i 2 minutter med naboen, før de kan svare høyt i plenum. Så viser lederen fasiten på skjerm. Det samme gjøre på «diskriminering» og «voldelig forfølgelse»

Deretter fortsetter lederen med å si: De tre fasene – desinformasjon, diskriminering og voldelig forfølgelse – deles videre inn i «aktiv» eller «passiv». Hva menes med det? La deltakerne svare, før lederen sier svaret tilslutt.

AKTIV betyr at staten eller myndighetene aktivt bidrar og er direkte involvert i forfølgelsen.

PASSIV betyr at forfølgelsen utføres av privatpersoner og lokalsamfunn, uten at myndighetene griper inn for å stanse den og beskytte ofrene. Altså ser myndigheten at det skjer, men er likegyldige og passive til det.

Man snakker vanligvis om noen kjerneverdier eller minimumsstandarder som skal være oppfylt for å si at det er trosfrihet. Vi skal i denne oppgaven se på disse og hva de innebærer.

Deltakerne går sammen i grupper og diskutere de forskjellige kjerneverdiene og hva de inneholder. De velger en på gruppa som skal legge dette fram i plenum etterpå.

Lederen viser bare overskriftene på kjerneverdiene på skjerm, mens hver gruppe skriver hva de tror verdiene betyr.

Lederen spør gruppene om hva de tror de forskjellige kjerneverdiene inneholder, mens fasit kommer opp på skjerm etter hvert svar.

Hver enkelt skal først vise fram for gruppa nyhetene de har funnet i avisene. Dette gjøres ved at en og en legger fram de forskjellige nyhetene, forklarer innholdet eller leser opp deler av teksten. Det er viktig å ha med: hvem? hva? hvor?

Hovedlederen kan notere på et kart eller skrive på en tavle, slik at en til slutt har kartlagt trosfrihetsbrudd i nyhetsbildet bare den siste uka. Slik poengterer vi hvor stor del av nyhetsbildet artikkel 18 i Verdenserklæringene er.

Deretter bruker man «historiene fra virkeligheten» som er fire sanne historier. Hovedlederen deler inn i fire mindre grupper. Hver gruppe peker ut en leder som skal snakke høyt for forsamlingen etterpå.

Deltakerne bruker god tid på historien og går i dybden på hva som har skjedd.
Lederen leser opp noen spørsmål som deltakerne skal bruke. (Kan også vises på storskjerm)

1. Hvem er den som blir forfulgt?

2. Hvem forfølger?

3. Hva skjer? Forklar forfølgelsen. Aktiv eller passiv? Desinformasjon, diskriminering eller voldelig forfølgelse?

4. Hva slags kjerneverdier i trosfriheten er angrepet?

5. Er andre artikler i Verdenserklæringen blitt brutt i disse eksemplene?

Deltakerne pressenterer etter tur historiene for hele gruppen med FBI-agentene sin forskning. De tilhørende profilene vises på skjerm under pressentasjonen