Kursdel 2

Menneskeverdet

Menneskerettigheter, ulike religioner og kristen tro


I denne timen skal vi se på religion, kristendom og menneskerettigheter. Vi skal se på likheten mellom de store religionene og de forskjellige livssyn i verden og prøve å se en sammenheng mellom dem og Verdenserklæringen om menneskerettighetene.

Menneskeverd er et stikkord som går igjen i alle religioner. Vi er ulike individer med forskjellige egenskaper, men verdien av hvert enkelt individ er nøyaktig den samme. Hvorfor er det sånn at vi ikke klarer å respektere dette godt nok? Rangeringer innad i grupper, dyrking av stereotyper og ulikheter mellom oss gjør at vi ikke klarer å behandle alle likt. Selv om det i prinsippet er en enkel sak!

Kristendommen snakker mye om menneskeverd. I denne timen skal vi fordype oss i tekster i Bibelen som forteller oss noe om menneskeverdet. Vi skal også se sammenhengen mellom bibelen, Jesus, menneskeverdet og menneskerettighetene.

 

Oppgave 1

Menneskeverd og «den gylne regel»


Tid: 20 min
Ressurser: Utskrift av oppgaveark med forskjellige sitater.
Prosjektor som viser tekst på skjerm.
Penn eller blyanter til hver gruppe.
Mål: Reflektere over tro og verdigrunnlag i ulike tradisjoner. Hvorfor er mange av sitatene så like? Har vi noen felles erfaringer av det å være menneske som også viser seg i våre religioner og tradisjoner?

Gjennomføring

Deltakerne deler seg inn i grupper (ikke større enn fire på hver gruppe)

Deretter får gruppene utdelt oppgaveark med sitater, hvor de skal gjette hvilken religion eller tradisjon de ulike sitatene er hentet fra. Dette kan man bruke en god stund på, slik at alle i gruppa kan være med på å reflektere over sitatene.

Lederen ber gruppene bytte ark med nabogruppa si, slik at de retter hverandres besvarelser. Her kan lederen vise fasit på skjerm. Det gis ett poeng for hvert riktige svar.

qVis fasit på skjerm

Reflekter høyt i plenum rundt disse spørsmålene. Blir det vanskelig å få ungdommene til å prate høyt i gruppen, kan du kjøre en «snakk med sidekameraten din» først, for så å høre med de hva de har snakket om.

1. Var denne oppgaven vanskelig? Hvorfor det?

2. Hva er essensen i alle disse sitatene? Hva er budskapet?

3. Hvorfor tror du at sitatene er så like?

4. Forrige gang snakket vi mye om Verdenserklæringen om menneskerettighetene. Ser dere en sammenheng mellom de artiklene der og de sitatene som dere har fått presentert her?

Deretter vises Verdenserklæringen, Artikkel 1, på storskjerm.

qVis på skjerm
 

Oppgave 2

Menneskeverd

Har du noen gang tenkt over hva menneskeverd er? Vi kan få en følelse av vårt eget og andres menneskeverd når vi synes at vi selv eller andre blir urettferdig behandlet. Det kalles empati når vi kan kjenne oss igjen i andre. Den samme følelsen kan vi kjenne igjen også når vi opplever at noen lever i uverdighet og fornedrelse, kanskje på grunn av fattigdom eller diskriminering. Vi kjenner rett og slett på uverdighet ovenfor mennesket. Da kan vi snakke om at menneskeverdet er krenket. Menneskeverdet er selve grunnlaget for menneskerettighetene.

Selv om vi er forskjellige når det kommer til religion, kjønn, alder, nasjonalitet, kultur, seksuell legning eller andre kjennetegn, har vi alle nøyaktig de samme rettighetene. Som vi har sett og hørt fra verdensreligionene, finnes det en ganske lik oppfatning av menneskeverdet, og dette kan reflekteres i det vi kaller den gylne regel: Du skal gjøre mot andre det du vil at andre skal gjøre mot deg. Det samme prinsippet er også nedfelt i Verdenserklæringen om menneskerettighetene. I denne oppgavene skal vi diskutere menneskeverd og lage en god definisjon. Denne øvelsen er tatt fra boken «Bygg broer, ikke murer» (Djuliman og Hjort, 2007).

 

Tid: 30 minutter.
Ressurser: Et stort rom med mulighet for gruppearbeid, store ark og tusjer, penn og papir. En kan også spille litt rolig musikk under denne aktiviteten.
Mål: Denne oppgaven er en blanding av samtale, idemyldring, gruppearbeid, refleksjon i plenum og et lite innlegg hvor deltakerne blir bevisste på hva menneskeverd betyr.

Gjennomføring

Hovedlederen begynner med et lite foredrag om menneskerettighetene:
Vi har alle rett til å si hva vi vil, mene hva vi vil, tro på hva vi vil, rett til utdanning, rett til mat og klær, rett til å delta politisk og rett til å få hjelp hvis vi blir syke. Det at alle har de samme rettighetene, kalles ofte for ikke-diskrimineringsprinsippet. Det etiske fundamentet for Verdenserklæringen er et menneskesyn hvor absolutt alle har lik verdi og at absolutt ingen skal bli diskriminert eller holdt utenfor denne rettigheten.

Nå skal hver enkelt jobbe alene. Gjerne sitte på gulvet langs veggen eller i en krok. Lederen kan gjerne spille rolig musikk i bakgrunnen. Hver deltaker skal få fem minutter til å finne den egenskapen med seg selv som de er mest fornøyd med. Eks: Snill mot andre, sjenerøs, hardtarbeidende, en god venn osv.

Deretter setter man seg på stoler i en ring, slik at alle kan se hverandre. Så tar vi runden hvor alle forteller kort om den egenskapen de mener er best ved seg selv. Dette kan være flaut for mange, men det er viktig at alle behandler hverandre med respekt under denne øvelsen. Lederen skal deretter stille disse spørsmålene til diskusjon i plenum.

1. Er den egenskapen du selv syns er best, også noe du verdsetter hos andre?

2. Hva menes med å respektere oss selv og andre?

3. Hvis andre har egenskaper som er annerledes enn dine, har de krav på respekt?

4. Fortjener alle mennesker respekt? Hvorfor?

(Her er det vanlig at deltagerne begynner å snakke om de menneskene som er “onde” eller gjør “onde handlinger”. Og at de er potensiale til å ikke respekteres. Da kan det være viktig å si at alle mennesker har et potensiale i seg til å utføre både gode og onde handlinger. Oftest er det omstendighetene rundt som får oss til å handle som vi gjør. Alle mennesker kan forandre seg og alle kan gjøre gode handlinger. Det gjelder bare å bli kjent med personen og vise respekt.)

Nå deler hovedlederen inn i smågrupper. Det skal foregå en gruppesamtale hvor en i gruppen noterer.

1. Definer “menneskeverd”

2. Hva innebærer å respektere menneskeverd.

Gruppene presenterer dette høyt i plenum. Her kan gjerne lederen notere på tavle. Så kommer et oppfølgingsspørsmål fra lederen:

3. Er menneskeverdet noe enkeltmennesker eller grupper kan bestemme at andre ikke skal ha?

Gruppene går sammen igjen og prøver å finne eksempler på ideologier eller samfunn der mennesker eller grupper av mennesker har blitt fratatt sitt menneskeverd. Hvorfor har dette skjedd? og hva har blitt konsekvensene av det? Noter gjerne.

Til slutt presenterer hver gruppe sine resultater i plenum.

 

Oppgave 3

«Like barn leker best?»


Tid: 10 minutter.
Ressurser: Et stort rom til å bevege seg.
Mål: Målet med denne oppgaven er å illustrere at mennesker er komplekse, har forskjellige sider ved seg og vise hvor lett det er å søke en større gruppe. Vi ser også på gruppedynamikken og hvordan en gruppe oppstår. Øvelsen kan fungere som et godt utgangspunkt for videre diskusjoner rundt begreper som rasisme, stigmatisering og diskriminering, fordi den understreker at grupper kan dannes ut fra ulike kriterier. Elevene skal dele seg i grupper ut fra «likhet». Kriteriet for likhet velger de selv.

Gjennomføring

Øvelsen gjennomføres ved at elevene står på gulvet og forsøker å kommunisere likhet med hverandre uten å snakke sammen. Grupper som dannes kan for eksempel være de som har røde sko, de som har briller, de som liker fotball eller de med mørkt hår.

Denne øvelsen skal gjøres flere ganger etter hverandre og lederen må etter hver gang hører med gruppene hvorfor og hvordan de forskjellige gruppene ble dannet.

Deretter spør man hvordan dette ble kommunisert. Hvor vanskelig/lett var dette?

Ofte oppstår det at noen ikke tilhører en gruppe. Spør deltakerne som ikke tilhører en gruppe, hvordan det skjedde og hvordan det var.

Hvordan kan man relatere denne leiken til samfunnet vårt og dagliglivet vårt?

Hvorfor er det slik at vi mennesker søker trygghet hos det som er kjent og likt?

Ofte føles det godt å tilhøre den største gruppa i et rom, hvorfor det?

Hvordan kan man relatere denne leiken til det å være en minoritet eller til de som er i fåtall?

Frykten for å skille seg ut og å være den som står på utsiden, er den første reaksjonen som kommer i denne øvelsen. Hvorfor er det slik?

Hvorfor er vi mennesker slik at vi liker å gruppere oss?

 

Oppgave 4

«Bibelanalyse»


Tid: 10-15 minutter.
Ressurser: Bibel, penn og papir.
Utskrift av hvert bibelvers.
Mål: Målet med denne oppgaven er at deltakerne skal få bli bedre kjent med noen tekster fra Bibelen og lære seg å tolke de.

Bibelen, menneskeverd og menneskerettighetene

I denne delen, skal vi forske på Bibelen og hva den sier om menneskeverdet og menneskerettighetene. Målet er at vi skal bli bedre kjent med hvordan vår kristne tro utfordrer oss til å se utover oss selv og våre egne fastlagte mønstre. Dermed åpnes det opp for andre menneskers perspektiv. Vi skal reflektere over hva dette betyr for hvordan vi lever livene våre, og hvordan kirken skal være i lokalsamfunnet.

(Her kan gjerne lederen lese opp det som står nedenfor eller snakke om hovedessensen i teksten.)

Bøkene i Bibelen ble samlet til en bok mange hundre år før FN ble dannet og Verdenserklæringen om menneskerettigheter ble til. Derfor er det ikke så rart at vi ikke finner ordet menneskerettighet noe sted i Bibelen. Men det betyr ikke at ikke Bibelen har masse å komme med for å gi en begrunnelse for hvorfor menneskerettigheter er viktige (Her kan gjerne lederen dele ut en Bibel til hver deltaker, slik at de kan lese bibeltekstene underveis).

 

Begynnelsen – skapt i Guds bilde

Vi må starte med begynnelsen – at Gud skaper mennesket i sitt bilde (1. Mos. 27). Med tre små ord bretter Bibelen ut det evige grunnlaget for alle menneskers identitet. Alle er skapt med samme verdi, derfor er vi likeverdige, fra dag en av.

Men Gud slutter ikke å bry seg om sine skapningers verdi rett etter at han har skapt dem. I Det gamle testamentet oppretter Gud en pakt med Israelsfolket, og pålegger lederne å sikre rettigheter til alle grupper i fellesskapet, også innflytterne, folk som ikke selv var jøder. Utover i Det gamle testamentet sender Gud mange profeter for å få Israelsfolket til å forstå alvoret, at de krenker Gud når de ikke tar vare på de svakeste i samfunnet. (Se f.eks. Amos, 5, 7 -15). Gud viser gjentatte ganger i Bibelen at hans sympati er hos dem som lider og

er urettferdig behandlet (Jakob 5, 4). Profeten Jesaja kommer også med en knallhard kritikk av Israelsfolkets ledere. Å faste på rett måte, eller å ta Gud på alvor, dreier seg helt konkret om å løse urettferdige lenker og å sette undertrykte fri, ikke å følge masse ritualer eller plage seg selv (Jesaja 58, 5 – 12).

En måte å forstå menneskerettighetene på, er å se på dem som konkrete mål for å sikre og fastholde hvert menneskes liv og verdi. Det er Gud som er først ute med å fastslå menneskeverdet!

 

Jesus – et forbilde

Da Jesus sa noe offentlig for første gang om hvorfor han var kommet til jorden, ropte han ikke ut at han skulle bli den nye kongen eller superhelten. Han gjentar i stedet det som profetene har sagt før. Jesus er kommet for å gjøre nettopp det som menneskene ikke klarte på egenhånd: At fanger skal få frihet og blinde få synet igjen, og undertrykte skal settes fri (Lukas 4, 18).

Jesus gjorde ikke forskjell på de menneskene han møtte, og han gjentok mange ganger at vi skal elske våre medmennesker og gjøre det gode for dem (Matteus7, 12 og 22, 39). Og fordi alle mennesker feiler her, er alle mennesker helt likestilte i sitt behov for nåden fra Jesus. Ingen banker inn menneskeverdet så tydelig som Jesus, når han velger å dø for at vi mennesker skal få et nytt forhold til Gud – og hverandre.

 

Kirken – der det skjer

Som kristne i et fellesskap er vi forpliktet på både å videreformidle menneskeverdet og bli med på den kampen mot undertrykkelse og ufrihet som Jesus drar i gang. Menneskerettighetene er ikke noen ferdig liste over hva vi som kristne skal engasjere oss for. Men de gir oss et bra sted å begynne. Dersom mennesker ikke får oppfylt sine grunnleggende rettigheter, må vi som kirke ta det på alvor. Bibelen sier mye om at alle kristne ikke bare hører sammen, men også lider sammen (1.Kor 12, 26). Når Jesus også sier at det gode vi gjør for de aller svakeste, det gjør vi for han, er det vanskelig å finne noen bedre motivasjon for å se stort på andre menneskers rettigheter (Matteus 25, 40).

Nå skal dere få lov til å fordype dere i noen bibelvers og foreta en «bibelanalyse».

 

Gjennomføring

Del inn gruppa i tre og tre.

Fordel ut bibelversene, slik at alle grupper får like mange hver.

Hver gruppe skal tolke bibelverset og komme med sine refleksjoner rundt bibelverset. Alt skal skrives ned og deles med resten av gruppa etterpå.

1. Hva betyr verset?

2. Forteller dette deg noe om hvem Jesus er?

3. Hvis du ville ha sagt bibelverset på din måte/ditt språk? Hvordan skulle det blitt?

qVis bibelversene på skjerm
 

Oppgave 5

«En av oss»


q
Tid: 30 minutter.
Ressurser: Spill musikken (fremført av Joan Osborne)
Utskrift av One of us av Eric Bazillian (Hvis du finner den på internett).
Mål: Reflekterer over hva det betyr for kristen tro at Jesus ble menneske. Hva betyr det for måten vi forholder oss til andre mennesker på?

Gjennomføring

qVis musikkvideo på skjerm

La hele gruppen lytte til sangen i plenum.

Deretter kan deltakerne sette seg to og to sammen og snakke høyt om disse punktene (Vis punktene på skjerm, eller si de høyt).

qVis spørsmålene på skjerm

1. Hva handler sangen om?

2. Hva om Gud er en fremmed?

3. Hva om Gud er mannen på bussen på vei hjem fra byen?

4. Jesus sa at salige er den som sitter i fengsel og har det vondt. Hva mente han med det?

5. Hva ville du spurt Gud om, dersom du kunne stille han kun et spørsmål?

6. Finnes det steder i Bibelen hvor Gud fremstilles som den fremmede?

7. Hva betyr det for din gudstro og for hvordan du omgås andre mennesker at Gud er den fremmede?

 

Takk for i dag!

Lekse til neste gang er å ha med to nyheter fra en avis hvor du kan melde om trosfrihetsbrudd.

 

Innhold


Innhold =